Stanwell Perpetual

Jeg hører og leser mange lovord om denne rosen, men jeg er ikke like begeistret. Jeg synes den er rotete i veksten og får ofte stygge blader. Den enkelte blomst derimot liker jeg, den er søt, og har god duft. Blomstene er forholdsvis små, mellom 5 og 8 cm her hos meg. Fargen er lys, lys rosa når den åpner seg og blekner ganske fort til hvitt. Kronbladene har en firedelt form og de innerste krøller seg vakkert inn mot senter. De kommer enkeltvis på ganske korte stilker og passer best på busken for den holder ikke lenge i vase.

I roseboka mi står det at den trenger tid på seg til å bli skikkelig godt etablert og det kan stemme godt. Jeg plantet den i 2005 og den har stått på samme stedet siden. Først i år synes jeg den begynner å likne på noe, den har samlet seg og blitt litt mer opprett i veksten. Men så skjedde det at vi hadde behov for å sage ned en del trær og da ble den mer eller mindre flatklemt og fikk en del skader. Nå må jeg til med saksen og det er visst noe den ikke er så glad for. Den er ganske tidlig i blomst og holder på til langt ut på høsten. Jeg har sett at de siste blomstene om høsten har en sterkere rosa farge enn de som kommer tidlig i sesongen. Det spennende med denne rosen er hvordan den ble til. Den ble oppdaget nokså tilfeldig i en privat hage i England, og er nok en frøplante som har oppstått der i hagen. Ingen har klart å finne ut hvem som er foreldrene til rosen, men det antas at den har både pimpinellifolia og damascena blod i seg.

Opphav: Lee, Storbritannia, 1838

Duft; Ganske sterk og søt

Blomstring: Tidlig og lenge

Høyde/bredde: 2m/1,5m

Herdighet: H6-H7