'Rosarium Uetersen' var en staselig og ganske stor plante her i fjor. Nå i dag er den ca 3 cm høy og ikke særlig staselig. Den er klippet ned til marken i et forsøk på å hindre greinbrannen i å ta livet av den. Det samme har skjedd med mange andre roser og flere står for tur. Jeg vet ikke om det hjelper å klippe, men det er forsøket verd. Sannsynligvis vil jeg vel se resultatet neste år.
Det er med sorg i hjertet at jeg gjør dette, men hva annet kan jeg gjøre? Det sørgeligste er de engangsblomstrende som jeg ikke vil få se i blomst i år, men forhåpnetligvis er de friske og blomstrer godt neste år. Jeg har ennå ikke fått den fulle oversikt, men jeg kan konstatere at noen få roser ikke er smittet. Når alt arbeidet med klipping er overstått skal jeg lage en liste over alle dem som har unngått saksens hårde hånd.
Tenk at man går en hel vinter og venter på at våren skal komme og hagelivet starte opp igjen og så må man begynne sesongen med å klippe bort alt det man har gått å ventet på så lenge! Det er ikke annet enn sørgelig.
Nå setter jeg min lit til de remonterende rosene og håper de blir riktig blomsterrike og fagrere enn noen gang.
