torsdag 15. april 2010

Klippe, klippe.....


'Rosarium Uetersen' var en staselig og ganske stor plante her i fjor. Nå i dag er den ca 3 cm høy og ikke særlig staselig. Den er klippet ned til marken i et forsøk på å hindre greinbrannen  i å ta livet av den. Det samme har skjedd med mange andre roser og flere står for tur. Jeg vet ikke om det hjelper å klippe, men det er forsøket verd. Sannsynligvis vil jeg vel se resultatet neste år.
Det er med sorg i hjertet at jeg gjør dette, men hva annet kan jeg gjøre? Det sørgeligste er de engangsblomstrende som jeg ikke vil få se i blomst i år, men forhåpnetligvis er de friske og blomstrer godt neste år. Jeg har ennå ikke fått den fulle oversikt, men jeg kan konstatere at noen få roser ikke er smittet. Når alt arbeidet med klipping er overstått skal jeg lage en liste over alle dem som har unngått saksens hårde hånd.
Tenk at man går en hel vinter og venter på at våren skal komme og hagelivet starte opp igjen og så må man begynne sesongen med å klippe bort alt det man har gått å ventet på så lenge! Det er ikke annet enn sørgelig.
Nå setter jeg min lit til de remonterende rosene og håper de blir riktig blomsterrike og fagrere enn noen gang.

5 kommentarer:

Berit sa...

Uff da, så sørgelig! Jeg har også hatt greinbrann på noen roser, men aldri så ille at jeg har klippet dem helt ned. Jeg har bare tatt angrepne greiner. Men det blir mye klipping på meg også, her er det kulda som har tatt dem, ser det ut for.

Mammasblommor sa...

Visst är det jättetråkigt når man måste klippa ner klätterrosorna! Jag har också några som fått barkfläcksjuka, men jag hoppas att inte behöva klippa alltför mycket!
Det är som du säger, att vi väntat hela vintern på att få se våra fina rosor blomma och så kanske man måste klippa ner dom! Då blir man inte glad!;o(
Vi ska hoppas det blir många som blommar fint i sommar ändå!!
Ha det bra / Margot

Inger sa...

Jättetråkigt, jag beklagar! Många av mina rosor får jag klippa ner pga att de är frostskadade, har aldrig varit med om maken, kanske några rent av har dött. Men då finns det chans till nya rosor, vilket inte är möjligt annars på grund av platsbrist.

Ninni sa...

Dette er altså så trist Marit, for en trist jobb å gå der og klippe ned alle de vakre rosene dine. Jeg har SÅ vondt av deg. Får inderlig håpe at de remonterende viser seg fra sin beste side i år! Jeg klipper ned de historiske remotrene kraftig hver vår pga liten plass i bedet. Om ikke til 3 cm, så til 15-20. De blomstrer så fint så. Jeg skal snart begynne jobben med å grave opp de døde rosene mine, ikke så moro det heller. Bl.a den aller første Austinrosen jeg kjøpte som var inngangsporten til at jeg ble så betatt av engelske roser, Brother Cadfael. Jeg plantet 3 stk sammen, alle er døde. Jeg skal erstattte dem med en obelisk hvor Leander skal få klatre

Thusnelda sa...

Det aller viktigaste er ka du gir rosene av næring, vi gjødsler aldrig med kunstgjødsel. Då vekser dei for fort og blir mindre motstansdyktige. (Etikettt gjødsel på bloggen min.) På Gimle planteskule hadde dei kåpar i vatnet som dei vatna med, ein streng som vatnet rann over. Dette gjorde plantene motstandsdyktige.
(for mykje kan skade).