søndag 18. juli 2010

Apotekerrosen




Rosa Officinalis eller apotekerrosen som den også kalles med et mer hverdagslig navn er en av de sommerblomstrende favorittene mine. Det er en veldig gammel rose og en tidlig kultivar av Rosa Gallica. Den kalles apotekerrose fordi den ble brukt som medisinplante, til paryme og mat. I år er den blitt en smule maltraktert etter at store og tunge greiner falt ned over den da vi fikk saget ned noen store furuer her i hagen. Heldigvis så stod den litt beskyttet av et epletre som tok i mot de verste støtene. Dette er en av de rosene jeg ikke ville være foruten, både på gunn av skjønnheten og den historiske bakgrunnen den har. Jeg gleder meg til min rose blir så stor at jeg kan plukke roseblader og lage rosegele. Foreløpig bare nyter jeg synet av den så lenge den varer. Det sies at den setter rotskudd når den dyrkes på egen rot, foreløpig har jeg ikke sett noen her, men de må gjerne komme.
Opphav: Stammer fra en gang på 1400 tallet
Blomsterstørrelse: Ca 10cm
Duft: Sterk og søtlig
Blomstringstid: Midt på sommeren, men bare en gang
Størrelse: 1,25m/1m
Herdighet: H6


onsdag 14. juli 2010

St.Nicolas


Denne kan fort komme til å bli en av mine favoritter. Jeg kjøpte den i fjor (2009) og allerede da hadde den noen blomster. I år har den blomstret ganske godt, men nå ser den ut til å være ferdig for året. Den er engangsblomstrende, men setter nyper som etter boka skal stå lenge. Det må jeg huske å sjekke ut i år. Blomstene er relativt små og rosa, men lysere og neste hvitt imot senter. I en av rosebøkerne mine står det at den setter store blomsterklaser med opptil 15 blomster i klasene, det har ikke mitt eksemplar gjort, men kanskje når den får litt fler år på baken. Veksten er litt slengete og den har ganske myke greiner og en god del torner. Jeg har gitt den en ganske dårlig plassering, med mindre sol og lys enn den egentlig setter pris på. Det skyldes ene og alene plassmangel, men nå tror jeg at jeg må gå på leteing etter en litt mer solfyllt plass, og da får den forhåpentligvis større blomsterklaser.
St.Nicolas er en frøplante som dukket opp i en hage i England. Hagen heter St.Nicolas så da var det vel naturlig å kalle rosen opp etter hagen den kommer fra.

Opphav: Hilling, 1950
Blomsterstørrelse: ca 8 cm.
Duft: Svak, men god og søtlig
Blomstring: Engangsblomstrende midt i sesongen - nyper
Høyde/bredde: 1,5m/1,25m
Herdighet: H5

søndag 11. juli 2010

Stanwell Perpetual


Jeg hører og leser mange lovord om denne rosen, men jeg er ikke like begeistret. Jeg synes den er rotete i veksten og får ofte stygge blader. Den enkelte blomst derimot liker jeg, den er søt, og har god duft. Blomstene er forholdsvis små, mellom 5 og 8 cm her hos meg. Fargen er lys, lys rosa når den åpner seg og blekner ganske fort til hvitt. Kronbladene har en firedelt form og de innerste krøller seg vakkert inn mot senter. De kommer enkeltvis på ganske korte stilker og passer best på busken for den holder ikke lenge i vase.


I roseboka mi står det at den trenger tid på seg til å bli skikkelig godt etablert og det kan stemme godt. Jeg plantet den i 2005 og den har stått på samme stedet siden. Først i år synes jeg den begynner å likne på noe, den har samlet seg og blitt litt mer opprett i veksten. Men så skjedde det at vi hadde behov for å sage ned en del trær og da ble den mer eller mindre flatklemt og fikk en del skader. Nå må jeg til med saksen og det er visst noe den ikke er så glad for. Den er ganske tidlig i blomst og holder på til langt ut på høsten. Jeg har sett at de siste blomstene om høsten har en sterkere rosa farge enn de som kommer tidlig i sesongen. Det spennende med denne rosen er hvordan den ble til. Den ble oppdaget nokså tilfeldig i en privat hage i England, og er nok en frøplante som har oppstått der i hagen. Ingen har klart å finne ut hvem som er foreldrene til rosen, men det antas at den har både pimpinellifolia og damascena blod i seg.

Opphav: Lee, Storbritannia, 1838
Duft; Ganske sterk og søt
Blomstring: Tidlig og lenge
Høyde/bredde: 2m/1,5m
Herdighet: H6-H7

torsdag 8. juli 2010

Ny billedcollage


Stadig fler roser blomstrer og jeg klarer ikke lage innlegg fort nok for å få dem med meg etter hvert som de dukker opp. Her er noen av de som har kommet de to siste ukene;  'Lambert', 'The Dark Lady', 'Tuscany' og 'Eden'.
Jeg håper å komme sterkere tilbake etter hvert med fydigere tekst til rosene, akkurat nå har jeg nok med å fotografere og nyte blomstene.

fredag 2. juli 2010

I min roseverden...

......finnes det rom for både gleder og sorger.
Noen av gledene har jeg samlet i en ny collage. Heldigvis så blomstrer mange roser og enda er det flere som står for tur. Jeg nyter synet, fargene og duftene, og venter i spenning hver morgen om noen nye har kommet. I dag var det den første blomsten på Mme Plantier, og hun er en stor dame med hundrevis av blomsterknopper. Det kommer til å bli et vindunderlig syn når hun står i fullt flor.


Rosene er i første rekke fra venstre: 'Blush Damask', 'Henry Kelsey' og 'Mme Plantier'
i andre rekke kommer 'Mary Rose', 'Victor Verdier' og 'Comte de Chambord'
og i tredje rekke 'St Nicolas', 'Rose de Recht' og 'Henri Martin'.

Sorgen og bekymringen for tiden er et rådyr som herjer villt i hagen. Jeg har fått de aller fleste rosene beskåret en ekstra gang denne våren av det jeg tror må være en lite redd og sulten rådyrbukk. Nå har jeg plassert ut blodmelsduftbomber mange steder, og håper det skremmer han vekk.
  

Dette er de sørgelige restene av 'Hanne' og 'The Pilgrim' som stod med store knopper. Jeg har vært en tur på hytta, og det var nok ikke så lurt akkurat i disse dager kanskje, for da jeg kom hjem var det bare å konstatere at både floksen og mange, mange roseknopper var havnet i rådyrmagen.  
I fjor kjøpte jeg 'Frühlingsduft'  og da hadde den bare noen få blomster, i år stod den med drøssevis av knopper - nå er det ingen igjen. Jeg hadde gledet meg så til å se og dufte denne rosen, men forhåpentligvis så kommer den med nye blomster senere om den får være i fred. Det er nesten så jeg har lyst til å sitte vakt i hagen hele natta og skremme rådyrbukken noe så hen i veggene når den dukker opp igjen, noe jeg er ganske sikker på at den gjør. Det er noe med at når rådyrene har funnet en plass med god mat så legger de gjerne tråkket sitt den veien, og det skal det noe til å endre på. Skulle så gjerne visst hvordan.