....eller litt selvpining, ikke om jeg vet helt sikkert, men jeg hadde nå lyst til å vise hvordan min kjære 'Rosenresli var både før og nå. Etter den hardeste beskjæring denne rosen noensinne har fått er det ikke mye som vitner om fordums prakt og stolthet. Men jeg setter min lit til at den igjen skal bli som før. Den har i alle år vært en av de sunneste og mestvoksende roser i min hage og jeg har vært utrolig glad i den. I år hadde vi bestemt oss for at den skulle beskjæres kraftig for veggen bak den skal vaskes og males, men en så hard omgang med saksen som det tilslutt ble hadde vi ikke sett for oss i vår villeste fantasi.
5 kommentarer:
Kjære - du må ha nerver av stål for å greie dette! Håper den blir ennå finere etter "mishandlingen" :) Følger med på rosebloggen din - koselig og flott å se og litt tris med greinbrann, beskjæring m.m. Jeg gruer meg til å ta mine. Må ta dem helt ned (unntatt Constance Spry - jippi). Vi blogges :)
Aldri så galt - nå blir det lett å male, om dere tar det før rosa begynner å skyte i været igjen. For det må vi da håpe og tro at den gjør!
Ååå...der var det ikke mye igjen, nei. Fikk Rosenresli også greinbrann? Hvis ikke må det ha vært utrolig vondt å skjære den ned dersom du ikke ble tvunget pga sykdom. Huset må se veldig nakent ut, men så kommer dere godt til når dere skal male i det minste.
Typiskt för denna vinter, det är likadant hos mig. Hoppas din 'Rosenresli' kommer tillbaka med nya goda krafter.
Ha det gott!
Hej Juni!
Ibland blir man tvungen att vara elak med sekatören - och det kan löna sig, då det bryter upp nya fräscha grenar från basen.
Ha en bra dag!
hälsn
AnnA
Legg inn en kommentar